«Hjemmel: Fastsatt av Nøtterøy kommune ……… (dato) med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann §§ 14 første ledd og 42 første ledd. «.

Paragraf 42 gjelder kommunens mulighet til å lage ordensregler inne i havneområder, noe som er et veldig begrenset område, og ikke veldig relevant for et totalforbud.

Paragraf 14 sier at «Dersom noe annet ikke er bestemt i eller i medhold av loven her, kan myndigheten etter loven gi forskrifter om orden i og bruk av farvann når hensynet til god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet krever det.»

Dette sier i utgangspunktet at «myndigheten» har lov til å lage egne regler for orden og bruk av farvannet. I paragraf 7, andre ledd står det derimot at «myndigheten» er departementet for alle hovedled og biled, før det i tredje ledd gis myndighet til kommunene. Dette betyr i utgangspunktet at kommunene ikke har lov til å fastsette begrensninger på skipsledene.

Øst for Tjøme og Nøtterøy ligger Færder nasjonalpark, som har egne regler, mens det meste vest for øyene (Vestfjorden og Tønsbergfjorden), i tillegg til mellom (Vrengensundet) og nord (Tønsbergtræla) er skipsled, og dermed utenfor området kommunene kan lage forskrifter om.

Kartet viser oversikt over skipsledene rundt Tjøme og Nøtterøy, og dermed hvor kommunene ikke kan forby vannscooter. Kartet er hentet fra Kystverket

Mitt høringssvar til ny kommunal forskrift om vannscooter som er innsendt til både Tjøme og Nøtterøy kommuner.

Blir FrP større enn Venstre og KrF til sammen

For forhandlinger om regjering på ikke-sosialistisk side blir dette viktig. FrP må være større enn Venstre og KrF tilsammen for å hindre at sentrumspartiene «automatisk» blir endel av regjeringen.

Min gjetning: FrP blir størst

Kommer SV under sperregrensen?

Et vanskelig område å spå på. Venstre og SV konkurrerer i stor grad om de samme velgerne, siden begge fokuserer i stor grad på miljøpolitikk. At Miljøpartiet De Grønne også har begynt å vokse på meningsmålingene gjør at det nå er tre partier som konkurrerer om de samme stemmene, noe som utvanner hvor mange stemmer hver enkelt av dem får. SV sliter med at de ikke har fått gjennomført spesielt mye i regjering (i hvertfall ikke den siste stortingsperioden), og sliter med regjeringsslitasje, og en partileder som ikke har fått tid til å markere seg ordentlig, etter den negative hendelsen for partiet at han måtte gå av som statsråd.

Min gjetning: SV kommer (såvidt) over sperregrensen

Kommer Venstre under sperregrensen og vil de i regjering med FrP?

Venstre har vært under sperregrensen i den siste perioden, og har tidligere også vært under sperregrensen. Venstre har hatt en nedadgående trend i valgresultater siden 1915, og har tilbragt flertallet av stortingsperiodene siden 1973 (samme valget som Anders Lange kom inn på Stortinget) under sperregrensen. Under Bondevik II-regjeringen hadde Venstre to representanter på Stortinget, og tre i regjering, så de kan greie å forhandle seg til makt.

Min gjetning: Venstre holder seg under sperregrensen, men forsøker likevel å gå inn i forhandlinger med de andre borgerlige partiene om regjeringsdeltagelse.

Vil KrF gå i regjering med FrP?

Min gjetning: Kort og godt: nei. De vil forsøkte å gå i forhandlinger, men vil ikke gå videre/avbryte tidlig. Dersom FrP og Høyre til sammen får flertall, så vil de heller være i opposisjon, og om FrP og Høyre ikke har flertall, så vil de heller være støtteparti.

Kommer MDG inn på Stortinget?

Miljøpartiet De Grønne har fått mye oppmerksomhet i løpet av sommeren. De gjorde det veldig bra i kommunevalget 2011 med 1,3% mot et stortingsvalget i 2009 på 0,3%. For første gang ser de seriøst på en stortingsplass på meningsmålingene.

Min gjetning: De får ett mandat på Stortinget, men havner i opposisjon/ikke på vippen og mister mandatet etter en periode.

Kommer Rødt inn på Stortinget?

Rødt har vært inne på stortinget på et par meningsmålinger. Særlig ser det ut til at mange SV-velgere har vært misfornøyd med SVs resultater i regjering som gjør at Rødt i en periode har gjort det «bra» på meningsmålingene.

Min gjetning: Rødt kommer ikke inn på Stortinget, stemmene de har «lånt» på meningsmålingene går tilbake til SV og redder SV fra å komme under sperregrensen.

Blir Høyre eller Arbeiderpartiet størst?

Det ligger alltid mye prestisje i å bli stortingets største parti, samtidig som at partiene i regjering får problemer med regjeringsslitasje. Arbeiderpartiet merket ikke mye til regjeringsslitasjen i 2009, men nå kommer den for alvor.

Min gjetning: Høyre blir størst

Og til slutt, den viktigste av dem alle:

Får FrP og Høyre flertall til å gå i regjering sammen

Det har sett positivt ut på meningsmålingene en god stund, men Arbeiderpartiet kan fortsatt ta mange stemmer nå som valgkampmaskineriet er på vei til å starte opp.

Min gjetning: FrP og Høyre får flertall sammen, men forsøker allikevel å starte forhandlinger med Venstre og KrF.

I en presset økonomisk situasjon for Tønsberg kommune (vi skal kutte over 100 millioner), har kommunen som mange andre kommuner i landet fått en henvendelse fra Integrering og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) om å bosette flere flyktninger. Rådmannen mener at kommunen ikke har kapasitet til å øke antall flyktninger, da det krever at vi ansetter flere folk.

Under behandlingen i utvalget, fikk vi vite at selve saksbehandlingen med å ta i mot flyktninger er noe som kommunen tjener penger på, men at rådmannen «mente» at totalen er at kommunen taper penger, når man tar inn ekstrakostnadene med de tjenestene som kommunen tilbyr alle innbyggere (det krever f.eks. ekstra kostnader til tolk på helsestasjonen, som ikke regnskapsføres slik at det blir tydelig at dette skal dekkes av tilskudd fra staten).

Samtidig står det i saken at IMDI har en ambisjon om at etter endt introduksjonsprogram for flyktninger skal 60% ut i enten jobb eller utdanning. For Tønsberg kommune er dette tallet 12,5%, noe som i mine øyne kan bety at kommunen gjør en dårlig jobb med integrering.

I bystyret 24. oktober 2012 fremmet FrP følgende forslag:

«Rådmannen bes utrede økonomiske konsekvenser ved bosetting av flyktninger, både innenfor støtteperioden og etter, samt evaluere kvaliteten på tjenesten som tilbys i Tønsberg kommune, målt opp mot sammenlignbare kommuner«.

Ikke uventet var det ingen som ønsket å støtte FrPs forslag. Når vi leter med lys og lykter etter steder i kommunen man kan kutte, er det litt merkelig å ikke ville vite hva en tjeneste koster. Det økonomiske er derimot ikke det viktigste i dette forslaget. Jeg syns det er direkte dårlig av de andre partiene å ikke ville vite om vi gjør en god jobb med integreringen, når vi får en så sterk indikasjon på at vi ikke greier å integrere våre nye landsmenn som har fått lovlig opphold i landet. At de andre partiene syns at 12,5% i jobb eller utdanning er god integrering virker merkelig.

To veldokumenterte søkere, den ene hadde vært politimester i to forskjellige politidistrikter, og sjef for narkotikapolitiet i Oslo. Den andres eneste erfaring fra jobb i justissektoren, var som fengselslege. Og så var han politiker da.

Utnevnelsen av Øystein Mæland som politidirektør er i mine øyne veldig problematisk og feil. Han har etter sigende gjort jobben bra, og politimesterne er fornøyd med å ha ham som leder. Problemet er heller det faktum, at hans sjef skal være politiker. Politikerne bør ikke ha fagkunnskap (selv om de fleste politikere er rimelig spesialiserte på hvilke områder de jobber), men overlate de faglige vurderingene til embetsverket. Embetsverket skal komme med sine råd, fortrinnsvis forklart på en slik måte at både politikere og «mannen i gata» forstår behovene, og så gjennomføre når vedtak er fattet.

Så viktig er disse rådene, at (mange av) embetsmennene er beskyttet i grunnloven fra å sies opp, f.eks. hvis de sier ting som politikerne er uenig i. Embetsmennenes viktigste oppgave er å si det de mener er faglig riktig, og så får det være politikernes oppgave å si klart i fra at «min mening er viktigere, så vi gjør som jeg sier». Men da er i hvertfall saken opplyst, og vi har fått alle argumentene.

Ansettelsen av Øystein Mæland, som eneste reelle politierfaring var i politisk ledelse og statssekretær i justisdepartmentet, er ganske klar på hva departementet ønsket. Mæland var nok en dyktig leder, men han ble ansatt først og fremst fordi han ikke motsier Arbeiderpartiets politiske ledelse offentlig. At justisministeren og politidirektøren sammen blir enig om styringen av politisektoren er problematisk. Det fjerner nemlig den viktigste faktoren i demokratiet: alle andre enn de som sitter i rommet.

I vinter har vi sett noe av det samme skjedd i Forsvaret, når Forsvarssjefens fagmilitæreråd la frem sitt forslag til ny langtidsstrategi for Forsvaret, som var begrense til hva man kunne gjøre innenfor dagens rammer. Det er fult mulig å komme med to forslag: et forsvarsfaglig og et med økonomiske prioriteringer. Folket har valgt sine representanter til politiske organer for å ta beslutningene mellom faglig og økonomi. Men når faglig ansvarlig fjerner viktige aspekter av debatten, er det vanskelig å ha en god og opplyst debatt.

Det er problematisk når politikerne velger personer som ikke motsier dem til viktige posisjoner. Sokkedukker som gjør som de blir fortalt, og heller representerer sine politiske ledere nedover, enn sine ansatte oppover bør ikke ha slike viktige stillinger. Da kunne de like gjerne vært en del av politisk ledelse, og gått av når regjeringen går av.

FpU omtales i FrP-kretser som «ideologiens voktere». Samtidig er det FrPs oppgave å være den moderate biten i den ideologiske debatten. Ikke alle ting som er ideologisk riktig, er politisk riktig (i hvertfall ikke i den nærmeste fremtid).

Hovedårsaken til at jeg mener det er riktig av FpU å vedta et ønske om å legalisere noen av de minst farlige narkotiske stoffene, er fordi jeg mener at den interne debatten i partiet kommer til å gjøre FrPs politikk på området mye bedre. Narkotika er i mine øyne ikke et justispolitisk problem, men et helsemessig problem. Politiet burde ikke hatt noenting med narkotikabruk å gjøre (men selvfølgelig jobbe hardt med å straffe de som importerer og selger), annet enn å slippe de narkomane av på legevakta. Narkotikaforbrytelser er den største årsaken til at folk kommer i fengsel (ca. 30% av de innsatte i norske fengsler, se bilde)

I Sveits har de nå lovfestet gratis heroin til alle narkomane, noe de selv er veldig fornøyd med. Kriminaliteten er gått ned, de narkomane har kommet seg vekk fra gata og inn i boliger, og det illegale markedet for heroin har sunket drastisk. Dessverre sliter de med å få de narkomane ut av narkotikamisbruket, og de som først har begynt på gratis heroin kommer sjeldent ut av det igjen. En hel generasjon med narkomane er dømt til å dø som narkomane. Det positive er at ved å få narkotikaproblemene frem i lyset, har mange flere unge mennesker fått øynene opp om hvor lite positivt det er å bli avhengig av heroin, og rekruteringen til narkotika har sunket kraftig.

Jeg gleder meg til den politiske debatten internt i FrP begynner. FpU som den evige vaktbikkjen kommer til å sørge for at FrP nå fornyer sin egen narkotikapolitikk som i alt for stor grad er lik alle de andre partienes politikk. Dagens narkotikapolitikk har feilet og det er på tide å gjøre noe med det. Men det kommer ikke til å bli den kraftige fornyelsen i politikken, uten at noen tar stemmen for legalisering. Når vi får en bred narkotikapolitisk debatt, så kan vi også få et mye bedre sluttresultat. Det fortjener de narkomane og deres pårørende.

Fra og med 1. januar 2011 endret regjeringen muligheten for å ta opp lån, for å beskytte de som tar opp mer i lån enn det de har mulighet til å betale. En god sak, men når de samtidig nekter de aller fleste unge å ta opp sitt første boliglån, så blir det problemer.

De nye reglene sier at man ikke kan låne mer enn 85% av boligens verdi, og at man må stille med 15% egenkapital. Skal man da kjøpe en bolig til 2 millioner, så må man stille med 300 000 i egenkapital – uavhengig om du kan betale et lån til 2 millioner eller ikke, som egentlig er det som burde telle.

Å greie å spare opp 300 000 kroner er ingen lett jobb, i hvertfall ikke så lenge man studerer og ikke er i full jobb. Derfor er ordningen med BoligSparing for Ungdom (BSU) viktig. Siden 1991 har man kunnet spare inntil et gitt beløp, og få skattefradrag for sparebeløpet. Pengene er låst til boligformål. I 2008 ble BSU-ordningen justert opp fra 100 000 totalt til 150 000, og fra 15 000 i året til 20 000. Noe som i realiteten bare er indeksregulering av sparebeløpet.

Når det nå er lagt opp til et vesentlig høyere egenkapitalbehov ved kjøp av bolig, så burde det vært fulgt opp med en vesentlig satsning på BSU-ordningen, slik at ungdom har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Når opposisjonen la frem et forslag i Stortinget om å bedre BSU-ordningen, stemte regjeringspartiene forslaget ned. I praksis driver regjeringen en politikk som er direkte skadelig for ungdom, og med lite sammenheng. Samtidig har den individuelle behandlingen av innbyggerne forsvunnet.

Tønsberg FrP stemte i utgangspunktet i mot avtalen som ble vedtatt mens Høyre hadde ordføreren, bl.a. fordi den var uoppsigelig. Det gjør det vanskelig for kommunen å jobbe strategisk og videreutvikle tjenesten, omorganisere den hvis den ikke fungerer etc. Alt er overlatt til eieren av kulturhuset. Riktignok har Tønsbergs politikere flertall i kulturhusstyret, men så lenge ikke kulturhusstyret har fullmakt til å endre på organiseringen og økonomien i tilbudet – bare innhold, er det vanskelig å organisere best mulig kulturhus for minst mulig (offentlige) penger.

Avtalen med Oseberg kulturhus er i utgangspunktet problematisk på mange måter. Intensjonen er at lokale kulturorganisasjoner og foreninger skal kunne benytte kulturhuset vesentlig billigere enn det private næringslivet, og at det er kommunen som er ansvarlig for tilbudet til foreningene, mens hotellet har ansvaret for større konferanser i næringslivet og kommersielle arrangementer/show, men de ansatte som jobber med kulturhuset er ansatt på hotellet.

Når da kommunens egne lag og foreninger prøver å unngå å bruke det største kulturhuset i byen, fordi de anser det som vanskelig å arrangere på kulturhuset, så blir det igjen vanskelig for kommunen å fylle opp sin «kvote» på kulturhuset. Intensjonen har jo hele tiden hvert at de lokale foreningene skal bruke huset. På et eller annet tidspunkt er det på tide å si nok er nok – nå må vi se på organiseringen av kulturhuset. Det tidspunktet er nå nådd.

Uka begynte med gruppemøte på mandag, hvor alle sakspapirene til utvalgene ble diskutert internt i partiet. Jeg måtte da legge frem begge «mine» utvalg, og mine forslag til hva som burde gjøres, noe som de øvrige i partiet var enige om.

På tirsdag var det hovedutvalg for kultur og frivillighet, hvor vi fikk en liten oversikt over hva som sorterte under utvalgets ansvarsområde, og vi behandlet to saker (+ foreløpig regnskap, men det var mest en orienteringssak). Den ene saken var en sak om å få reparert klokkespillet som står på DNBNOR-bygget ved Farmannstorvet. Jeg hadde ikke fått med meg at det klokkespillet hadde vært ødelagt siden 2008 engang, men syns det er bra at vi nå får reparert det. Vi behandlet også en søknad fra Slottsfjellsmuseumet om å få lov til å ha det daglige driftsansvaret for Slottsfjellstårnet og området rundt, slik at de kunne ha en helhetlig drift av hele området. Det syns alle i hele utvalget var kjempepositivt å få til, og jeg fremmet også et endringsforslag til innstillingen, på vegne av Høyre, FrP og KrF, som rettet et par mindre detaljer (la til «vederlagsfritt» på at vi kunne bruke området, og «til egne arrangementer og representasjonsoppdrag» i stedenfor «til representasjonsoppdrag»). Hyggelig nok støttet både AP og Venstre forslaget, så det ble vedtatt enstemmig.

I dag torsdag har det vært møte i hovedutvalg for barn og unge, med den samme orienteringen om hva som faller inn under utvalgets ansvarsområde. Hva de forskjellige skolene driver med har jeg ganske god styring på, men Tønsberg har en virksomhet som heter «Barn og unge» som jeg er veldig usikker på hva driver med. Helsestasjonen, PPT-tjenesten, ungdomsklubber++ er områder jeg har lite erfaring med, så der skal det bli spennende å få vite mer om hva som skjer, og hele organisasjonsstrukturen for den virksomheten.

I neste uke blir rådmannens budsjettforslag lagt frem, og alt tyder på at det ikke kommer til å bli hyggelig lesning – men det skal bli morsomt å jobbe med budsjett. Nå blir det mitt ansvar å gå nøye igjennom to store områder – Barn og unge  står for 38% av budsjettet, og over 400 millioner kroner, og kulturområdet som «bare» er på ca. 80 millioner.

Bystyremøtet var spennende på flere måter, bl.a. det faktum at «opposisjonen» var splittet, og Arbeiderpartiet med sine 13 representanter ikke hadde greid å bli enige med SV, SP og Vs 5 representanter, og dermed en historisk splittelse i opposisjonen. Denne splittelsen gjorde at SV, SP og V ikke fikk noen representanter i kontrollutvalget (som skal ha 5 representanter), mens AP fikk to, og hver av posisjonspartiene FrP, H og KrF fikk en hver. Samtidig skapte det litt problemer når det gjaldt valg av 4 representanter til Kommunens Sentralforbunds fylkesårsmøte, hvor posisjon hadde tatt utgangspunkt i at de skulle sende 2 representanter, mens AP hadde planlagt at de kunne ta 2 representanter alene. Lars Egeland fra SV fremmet forslag om en liste fra «de øvrige partiene i opposisjon», og spurte om hva resultatet av forholdstallsvalg ville være. Jeg gjorde da litt matematikk, og fant ut at med tre lister ville AP få et mandat, og Høyre, KrF og FrP-listen ville få tre mandater. Hvis SV/SP/V støttet AP ville AP få to mandater, men AP var ikke villige til å forhandle her heller, og mistet således en av sine egne mandater til posisjonen.

Dette er begynnelsen på en ny og spennende tid for meg, og jeg gleder meg til å ta tak i mange spennende saker. Det kommer nok til å ta litt tid å sette seg inn i to store ansvarsområder, men det mener både jeg og mine partikollegaer at jeg er klar for, så det skal gå greit.

Man kan si mye om årssaker til at vi har gjort et så dårlig valg.

En årsak er selvfølgelig at Høyres Erna Solberg gjorde det «bedre enn forventet» i stortingsvalgkampen i 2009, og dermed har kommet mye mer i media de siste to årene, enn er vanlig når Høyre ikke er det største opposisjonspartiet. En annen grunn er at FrP gjør det best når vi motsier etablerte sannheter, og opptrer «politisk ukorrekt». Etter 22. juli har en demper blitt satt på den politiske debatten, og FrP har opptredd som «politisk korrekt». Når retorikken endrer seg, så ser man ikke forskjellene mellom partiene lenger (og det er store likheter mellom Høyre og FrP i mange viktige politiske områder).

Også lokalt har det vært mye problemer. At Tønsberg FrP har hatt store problemer over lang tid er ikke å skyve under teppet. Siden høsten 2009 har det vært mye avisskriving i lokal- og rikspressen, samtidig som vi har hatt en nominasjonsprosess gående (denne startet i slutten av 2009, og nominasjonskomiteen la frem sin innstilling i januar 2011, med nominasjonsmøtet 1. februar 2011), og det er alltid store maktkamper i partidemokratiet når det er nominasjonsprosesser på gang (de gangene det ikke er det, så er det en større bekymring – at folk ikke har ambisjoner om å gjøre noe i politikken er en negativ ting. Man er nødt til å sette seg mål for å greie å nå dem).

Mange mener at FrP trenger en lederdebatt, om Siv Jensen er den rette til å lede partiet videre etc. Dette er forsåvidt allerede planlagt, etter at sentralstyret ba organisasjonen om å evaluere «Birkedal-saken» etter valget. Selve valgkampen tror jeg derimot ikke er grunn nok til å kaste partilederen, fordi denne valgkampen var veldig spesiell. Vi kan ikke skylde på Siv at hun ikke kunne være så aggressiv mot sine politiske motstandere som vi er vant til å se henne på TV-debatter.

En gjenreisning av partiet er allerede godt i gang, og nå har vi ikke en valgkamp å bekymre oss over i den nærmeste fremtiden. Det er alltid valgkamp for politikere, men nå er det mellomvalgår, og organisasjon er som vanlig prioritert fremover…