Lars Åges tanker

Første uke med utvalgsmøter er vel overstått, og en spennende ny periode er startet.

Uka begynte med gruppemøte på mandag, hvor alle sakspapirene til utvalgene ble diskutert internt i partiet. Jeg måtte da legge frem begge “mine” utvalg, og mine forslag til hva som burde gjøres, noe som de øvrige i partiet var enige om.

På tirsdag var det hovedutvalg for kultur og frivillighet, hvor vi fikk en liten oversikt over hva som sorterte under utvalgets ansvarsområde, og vi behandlet to saker (+ foreløpig regnskap, men det var mest en orienteringssak). Den ene saken var en sak om å få reparert klokkespillet som står på DNBNOR-bygget ved Farmannstorvet. Jeg hadde ikke fått med meg at det klokkespillet hadde vært ødelagt siden 2008 engang, men syns det er bra at vi nå får reparert det. Vi behandlet også en søknad fra Slottsfjellsmuseumet om å få lov til å ha det daglige driftsansvaret for Slottsfjellstårnet og området rundt, slik at de kunne ha en helhetlig drift av hele området. Det syns alle i hele utvalget var kjempepositivt å få til, og jeg fremmet også et endringsforslag til innstillingen, på vegne av Høyre, FrP og KrF, som rettet et par mindre detaljer (la til “vederlagsfritt” på at vi kunne bruke området, og “til egne arrangementer og representasjonsoppdrag” i stedenfor “til representasjonsoppdrag”). Hyggelig nok støttet både AP og Venstre forslaget, så det ble vedtatt enstemmig.

I dag torsdag har det vært møte i hovedutvalg for barn og unge, med den samme orienteringen om hva som faller inn under utvalgets ansvarsområde. Hva de forskjellige skolene driver med har jeg ganske god styring på, men Tønsberg har en virksomhet som heter “Barn og unge” som jeg er veldig usikker på hva driver med. Helsestasjonen, PPT-tjenesten, ungdomsklubber++ er områder jeg har lite erfaring med, så der skal det bli spennende å få vite mer om hva som skjer, og hele organisasjonsstrukturen for den virksomheten.

I neste uke blir rådmannens budsjettforslag lagt frem, og alt tyder på at det ikke kommer til å bli hyggelig lesning – men det skal bli morsomt å jobbe med budsjett. Nå blir det mitt ansvar å gå nøye igjennom to store områder – Barn og unge  står for 38% av budsjettet, og over 400 millioner kroner, og kulturområdet som “bare” er på ca. 80 millioner.

Da har konstituerende bystyremøte overstått, og jeg var blitt valgt som medlem av hovedutvalg for barn og unge, og som nestleder i hovedutvalg for kultur og frivillighet. Jeg var orginalt også foreslått som 4. varamedlem til formannskapet for FrP, da FrP ønsket å ha fraksjonsledere/utvalgsledere og nestledere som varamedlemmer, men på grunn av kjønnsbalansen ble det foreslått strøket i Bystyretmøtet. Det er forsåvidt greit nok – jeg har ikke så sterke følelser for en varaplass så langt ned, og jeg får nok å henge fingrene i med både barn og unge (skoler, barnehage, barnevernet, +++) og kultur og frivillighet.

Bystyremøtet var spennende på flere måter, bl.a. det faktum at “opposisjonen” var splittet, og Arbeiderpartiet med sine 13 representanter ikke hadde greid å bli enige med SV, SP og Vs 5 representanter, og dermed en historisk splittelse i opposisjonen. Denne splittelsen gjorde at SV, SP og V ikke fikk noen representanter i kontrollutvalget (som skal ha 5 representanter), mens AP fikk to, og hver av posisjonspartiene FrP, H og KrF fikk en hver. Samtidig skapte det litt problemer når det gjaldt valg av 4 representanter til Kommunens Sentralforbunds fylkesårsmøte, hvor posisjon hadde tatt utgangspunkt i at de skulle sende 2 representanter, mens AP hadde planlagt at de kunne ta 2 representanter alene. Lars Egeland fra SV fremmet forslag om en liste fra “de øvrige partiene i opposisjon”, og spurte om hva resultatet av forholdstallsvalg ville være. Jeg gjorde da litt matematikk, og fant ut at med tre lister ville AP få et mandat, og Høyre, KrF og FrP-listen ville få tre mandater. Hvis SV/SP/V støttet AP ville AP få to mandater, men AP var ikke villige til å forhandle her heller, og mistet således en av sine egne mandater til posisjonen.

Dette er begynnelsen på en ny og spennende tid for meg, og jeg gleder meg til å ta tak i mange spennende saker. Det kommer nok til å ta litt tid å sette seg inn i to store ansvarsområder, men det mener både jeg og mine partikollegaer at jeg er klar for, så det skal gå greit.

Valget er over, og et katastrofevalg for FrP er konstantert. Det er ikke det dårligste vi har prestert, men det var uventet, og jeg kom dessverre ikke inn i Tønsberg bystyre

Man kan si mye om årssaker til at vi har gjort et så dårlig valg.

En årsak er selvfølgelig at Høyres Erna Solberg gjorde det “bedre enn forventet” i stortingsvalgkampen i 2009, og dermed har kommet mye mer i media de siste to årene, enn er vanlig når Høyre ikke er det største opposisjonspartiet. En annen grunn er at FrP gjør det best når vi motsier etablerte sannheter, og opptrer “politisk ukorrekt”. Etter 22. juli har en demper blitt satt på den politiske debatten, og FrP har opptredd som “politisk korrekt”. Når retorikken endrer seg, så ser man ikke forskjellene mellom partiene lenger (og det er store likheter mellom Høyre og FrP i mange viktige politiske områder).

Også lokalt har det vært mye problemer. At Tønsberg FrP har hatt store problemer over lang tid er ikke å skyve under teppet. Siden høsten 2009 har det vært mye avisskriving i lokal- og rikspressen, samtidig som vi har hatt en nominasjonsprosess gående (denne startet i slutten av 2009, og nominasjonskomiteen la frem sin innstilling i januar 2011, med nominasjonsmøtet 1. februar 2011), og det er alltid store maktkamper i partidemokratiet når det er nominasjonsprosesser på gang (de gangene det ikke er det, så er det en større bekymring – at folk ikke har ambisjoner om å gjøre noe i politikken er en negativ ting. Man er nødt til å sette seg mål for å greie å nå dem).

Mange mener at FrP trenger en lederdebatt, om Siv Jensen er den rette til å lede partiet videre etc. Dette er forsåvidt allerede planlagt, etter at sentralstyret ba organisasjonen om å evaluere “Birkedal-saken” etter valget. Selve valgkampen tror jeg derimot ikke er grunn nok til å kaste partilederen, fordi denne valgkampen var veldig spesiell. Vi kan ikke skylde på Siv at hun ikke kunne være så aggressiv mot sine politiske motstandere som vi er vant til å se henne på TV-debatter.

En gjenreisning av partiet er allerede godt i gang, og nå har vi ikke en valgkamp å bekymre oss over i den nærmeste fremtiden. Det er alltid valgkamp for politikere, men nå er det mellomvalgår, og organisasjon er som vanlig prioritert fremover…