Lars Åges tanker

Politikk og teknologi

oktober 12, 2011
by Lars Åge Kamfjord
0 comments

Da var man blitt politiker

Da har konstituerende bystyremøte overstått, og jeg var blitt valgt som medlem av hovedutvalg for barn og unge, og som nestleder i hovedutvalg for kultur og frivillighet. Jeg var orginalt også foreslått som 4. varamedlem til formannskapet for FrP, da FrP ønsket å ha fraksjonsledere/utvalgsledere og nestledere som varamedlemmer, men på grunn av kjønnsbalansen ble det foreslått strøket i Bystyretmøtet. Det er forsåvidt greit nok – jeg har ikke så sterke følelser for en varaplass så langt ned, og jeg får nok å henge fingrene i med både barn og unge (skoler, barnehage, barnevernet, +++) og kultur og frivillighet.

Bystyremøtet var spennende på flere måter, bl.a. det faktum at «opposisjonen» var splittet, og Arbeiderpartiet med sine 13 representanter ikke hadde greid å bli enige med SV, SP og Vs 5 representanter, og dermed en historisk splittelse i opposisjonen. Denne splittelsen gjorde at SV, SP og V ikke fikk noen representanter i kontrollutvalget (som skal ha 5 representanter), mens AP fikk to, og hver av posisjonspartiene FrP, H og KrF fikk en hver. Samtidig skapte det litt problemer når det gjaldt valg av 4 representanter til Kommunens Sentralforbunds fylkesårsmøte, hvor posisjon hadde tatt utgangspunkt i at de skulle sende 2 representanter, mens AP hadde planlagt at de kunne ta 2 representanter alene. Lars Egeland fra SV fremmet forslag om en liste fra «de øvrige partiene i opposisjon», og spurte om hva resultatet av forholdstallsvalg ville være. Jeg gjorde da litt matematikk, og fant ut at med tre lister ville AP få et mandat, og Høyre, KrF og FrP-listen ville få tre mandater. Hvis SV/SP/V støttet AP ville AP få to mandater, men AP var ikke villige til å forhandle her heller, og mistet således en av sine egne mandater til posisjonen.

 

Dette er begynnelsen på en ny og spennende tid for meg, og jeg gleder meg til å ta tak i mange spennende saker. Det kommer nok til å ta litt tid å sette seg inn i to store ansvarsområder, men det mener både jeg og mine partikollegaer at jeg er klar for, så det skal gå greit.

september 16, 2011
by Lars Åge Kamfjord
0 comments

Et katastrofevalg for FrP

Valget er over, og et katastrofevalg for FrP er konstantert. Det er ikke det dårligste vi har prestert, men det var uventet, og jeg kom dessverre ikke inn i Tønsberg bystyre :(

Man kan si mye om årssaker til at vi har gjort et så dårlig valg.

En årsak er selvfølgelig at Høyres Erna Solberg gjorde det «bedre enn forventet» i stortingsvalgkampen i 2009, og dermed har kommet mye mer i media de siste to årene, enn er vanlig når Høyre ikke er det største opposisjonspartiet. En annen grunn er at FrP gjør det best når vi motsier etablerte sannheter, og opptrer «politisk ukorrekt». Etter 22. juli har en demper blitt satt på den politiske debatten, og FrP har opptredd som «politisk korrekt». Når retorikken endrer seg, så ser man ikke forskjellene mellom partiene lenger (og det er store likheter mellom Høyre og FrP i mange viktige politiske områder).

Også lokalt har det vært mye problemer. At Tønsberg FrP har hatt store problemer over lang tid er ikke å skyve under teppet. Siden høsten 2009 har det vært mye avisskriving i lokal- og rikspressen, samtidig som vi har hatt en nominasjonsprosess gående (denne startet i slutten av 2009, og nominasjonskomiteen la frem sin innstilling i januar 2011, med nominasjonsmøtet 1. februar 2011), og det er alltid store maktkamper i partidemokratiet når det er nominasjonsprosesser på gang (de gangene det ikke er det, så er det en større bekymring – at folk ikke har ambisjoner om å gjøre noe i politikken er en negativ ting. Man er nødt til å sette seg mål for å greie å nå dem).

Mange mener at FrP trenger en lederdebatt, om Siv Jensen er den rette til å lede partiet videre etc. Dette er forsåvidt allerede planlagt, etter at sentralstyret ba organisasjonen om å evaluere «Birkedal-saken» etter valget. Selve valgkampen tror jeg derimot ikke er grunn nok til å kaste partilederen, fordi denne valgkampen var veldig spesiell. Vi kan ikke skylde på Siv at hun ikke kunne være så aggressiv mot sine politiske motstandere som vi er vant til å se henne på TV-debatter.

En gjenreisning av partiet er allerede godt i gang, og nå har vi ikke en valgkamp å bekymre oss over i den nærmeste fremtiden. Det er alltid valgkamp for politikere, men nå er det mellomvalgår, og organisasjon er som vanlig prioritert fremover…

august 23, 2011
by Lars Åge Kamfjord
0 comments

SV liker urettferdige skatter

Mens SV og AP-politikere i Oslo garanterer at de ikke vil innføre eiendomsskatt i Oslo, har Tønsbergs blad spurt SV i Tønsberg om de er villig til å garantere at at de ikke ville innføre eiendomsskatt i Tønsberg, og som forventet av de som følger Tønsbergpolitikken, svarte ordførerkandidat Lars Egeland at det vil de så absolutt ikke garantere. Tønsberg SV vil ha eiendomsskatt, og foreslår det så ofte de har mulighet.

 

I budsjettbehandlingen for 2011 foreslo SV å innføre eiendomsskatt, med en planlagt inntekt på 24 millioner i 2011 og 48 millioner fra 2012 og utover. Samtidig foreslo de et prosjekt på 100 millioner til «byfornyelse». Da kommer det store spørsmålet: hvor kommer de svakeste i samfunnet inn i den budsjettposten? Eller er det bare sånn at SV vil ta alt for mye penger fra innbyggerne, og så vet de ikke helt hva de skal bruke pengene på, og kaster det i en samlepost, for å ha dem i tilfelle de skulle finne på en god sak etterhvert? Og hvorfor har ikke SV i sitt budsjettforslag lagt inn full drift av et nybygd sykehjem, når vi vet at mange eldre ikke får sykehjemsplasser når de trenger det?

Både eiendomsskatt og formueskatt er urettferdige skatter, fordi de ikke tar hensyn til hvor mye man har i inntekt – kun hva du har i teoretisk verdi. Hvis du risikerer å måtte selge den teoretiske verdien for å betale skatten på det som skattlegges, så er det noe urettferdig. Om du har kjøpt deg et hus som endelig har nedbetalt alt lån samtidig som du blir pensjonist, og du får utbetalt minstepensjon på 115.881 kroner, så er det stor sannsynlighet for du ikke er i stand til å betale enda en stor regning fra kommunen, og ennå verre med formueskatt i tillegg.

Hvis taksten på en bolig er på 3 millioner, skal ligningsverdien (som er det eiendomskatten og formueskatten benytter) normalt være 25% av taksten, altså 750 000. Eiendomsskatten kan være fra 2 til 7 promille av denne, og skatten vil da havne på mellom 1500 og 5250 kroner.

Formueskatten er litt vanskeligere, men kan slå plutselig og hardt ut. Der har man et minstefradrag på 700 000 i ligningsverdi per ektefelle (altså 1,4 millioner tilsammen om man er gift), så får man en skatt på 1,1 prosent (eller 11 promille for å bruke samme målestokken som for eiendomsskatt) for alt som går over minstefradraget. Hvis man i tillegg til boligen over har en hytte til en verdi på 1,5 millioner (og her skal ligningsverdien være 40% av takst, altså ligningsverdi på 600 000), så har man en formue på tilsammen 1,35 millioner, som er under minstefradraget på 1,4 millioner for gifte – helt til en av partene dør. Da sitter plutselig den gjenlevende igjen med en formue på 650 000 som det skal skattes 1,1 prosent av, eller 7150 per år – samtidig som man kan ha mistet halvparten av inntekten sin.

«Yte etter evne, få etter behov» er et veldig populært slagord for venstresiden i politikken, men hvorfor er da partiene på venstresiden så veldig opptatt av skatter som ikke er relatert til skattebetalerens evne? Og hvorfor ønsker de ikke da å prioritere sykehjemsplasser som sort trengs. Du er ikke rik selv om du eier din egen bolig og har en hytte. Du kan nok ikke betegnes som fattig, men alle inntekter og utgifter hvert kalenderår må utjevne hverandre. Å skattlegge folk fordi de i teorien kan greie å skaffe 4,5 millioner i inntekter er ingen god løsning, og det er i hvertfall ingen rettferdig løsning.