(Leserinnlegg sendt til Vestfoldavisene i slutten av januar 2012)

Fra og med 1. januar 2011 endret regjeringen muligheten for å ta opp lån, for å beskytte de som tar opp mer i lån enn det de har mulighet til å betale. En god sak, men når de samtidig nekter de aller fleste unge å ta opp sitt første boliglån, så blir det problemer.

De nye reglene sier at man ikke kan låne mer enn 85% av boligens verdi, og at man må stille med 15% egenkapital. Skal man da kjøpe en bolig til 2 millioner, så må man stille med 300 000 i egenkapital – uavhengig om du kan betale et lån til 2 millioner eller ikke, som egentlig er det som burde telle.

Å greie å spare opp 300 000 kroner er ingen lett jobb, i hvertfall ikke så lenge man studerer og ikke er i full jobb. Derfor er ordningen med BoligSparing for Ungdom (BSU) viktig. Siden 1991 har man kunnet spare inntil et gitt beløp, og få skattefradrag for sparebeløpet. Pengene er låst til boligformål. I 2008 ble BSU-ordningen justert opp fra 100 000 totalt til 150 000, og fra 15 000 i året til 20 000. Noe som i realiteten bare er indeksregulering av sparebeløpet.

Når det nå er lagt opp til et vesentlig høyere egenkapitalbehov ved kjøp av bolig, så burde det vært fulgt opp med en vesentlig satsning på BSU-ordningen, slik at ungdom har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Når opposisjonen la frem et forslag i Stortinget om å bedre BSU-ordningen, stemte regjeringspartiene forslaget ned. I praksis driver regjeringen en politikk som er direkte skadelig for ungdom, og med lite sammenheng. Samtidig har den individuelle behandlingen av innbyggerne forsvunnet.