Følgende er en kronikk som var på trykk i Tønsbergs blad onsdag 31. oktober 2012

I en presset økonomisk situasjon for Tønsberg kommune (vi skal kutte over 100 millioner), har kommunen som mange andre kommuner i landet fått en henvendelse fra Integrering og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) om å bosette flere flyktninger. Rådmannen mener at kommunen ikke har kapasitet til å øke antall flyktninger, da det krever at vi ansetter flere folk.

Under behandlingen i utvalget, fikk vi vite at selve saksbehandlingen med å ta i mot flyktninger er noe som kommunen tjener penger på, men at rådmannen «mente» at totalen er at kommunen taper penger, når man tar inn ekstrakostnadene med de tjenestene som kommunen tilbyr alle innbyggere (det krever f.eks. ekstra kostnader til tolk på helsestasjonen, som ikke regnskapsføres slik at det blir tydelig at dette skal dekkes av tilskudd fra staten).

Samtidig står det i saken at IMDI har en ambisjon om at etter endt introduksjonsprogram for flyktninger skal 60% ut i enten jobb eller utdanning. For Tønsberg kommune er dette tallet 12,5%, noe som i mine øyne kan bety at kommunen gjør en dårlig jobb med integrering.

I bystyret 24. oktober 2012 fremmet FrP følgende forslag:

«Rådmannen bes utrede økonomiske konsekvenser ved bosetting av flyktninger, både innenfor støtteperioden og etter, samt evaluere kvaliteten på tjenesten som tilbys i Tønsberg kommune, målt opp mot sammenlignbare kommuner«.

Ikke uventet var det ingen som ønsket å støtte FrPs forslag. Når vi leter med lys og lykter etter steder i kommunen man kan kutte, er det litt merkelig å ikke ville vite hva en tjeneste koster. Det økonomiske er derimot ikke det viktigste i dette forslaget. Jeg syns det er direkte dårlig av de andre partiene å ikke ville vite om vi gjør en god jobb med integreringen, når vi får en så sterk indikasjon på at vi ikke greier å integrere våre nye landsmenn som har fått lovlig opphold i landet. At de andre partiene syns at 12,5% i jobb eller utdanning er god integrering virker merkelig.