Valget er over, og et katastrofevalg for FrP er konstantert. Det er ikke det dårligste vi har prestert, men det var uventet, og jeg kom dessverre ikke inn i Tønsberg bystyre 🙁

Man kan si mye om årssaker til at vi har gjort et så dårlig valg.

En årsak er selvfølgelig at Høyres Erna Solberg gjorde det «bedre enn forventet» i stortingsvalgkampen i 2009, og dermed har kommet mye mer i media de siste to årene, enn er vanlig når Høyre ikke er det største opposisjonspartiet. En annen grunn er at FrP gjør det best når vi motsier etablerte sannheter, og opptrer «politisk ukorrekt». Etter 22. juli har en demper blitt satt på den politiske debatten, og FrP har opptredd som «politisk korrekt». Når retorikken endrer seg, så ser man ikke forskjellene mellom partiene lenger (og det er store likheter mellom Høyre og FrP i mange viktige politiske områder).

Også lokalt har det vært mye problemer. At Tønsberg FrP har hatt store problemer over lang tid er ikke å skyve under teppet. Siden høsten 2009 har det vært mye avisskriving i lokal- og rikspressen, samtidig som vi har hatt en nominasjonsprosess gående (denne startet i slutten av 2009, og nominasjonskomiteen la frem sin innstilling i januar 2011, med nominasjonsmøtet 1. februar 2011), og det er alltid store maktkamper i partidemokratiet når det er nominasjonsprosesser på gang (de gangene det ikke er det, så er det en større bekymring – at folk ikke har ambisjoner om å gjøre noe i politikken er en negativ ting. Man er nødt til å sette seg mål for å greie å nå dem).

Mange mener at FrP trenger en lederdebatt, om Siv Jensen er den rette til å lede partiet videre etc. Dette er forsåvidt allerede planlagt, etter at sentralstyret ba organisasjonen om å evaluere «Birkedal-saken» etter valget. Selve valgkampen tror jeg derimot ikke er grunn nok til å kaste partilederen, fordi denne valgkampen var veldig spesiell. Vi kan ikke skylde på Siv at hun ikke kunne være så aggressiv mot sine politiske motstandere som vi er vant til å se henne på TV-debatter.

En gjenreisning av partiet er allerede godt i gang, og nå har vi ikke en valgkamp å bekymre oss over i den nærmeste fremtiden. Det er alltid valgkamp for politikere, men nå er det mellomvalgår, og organisasjon er som vanlig prioritert fremover…